Hverdagsbetraktninger

Rolig høst

Da er vi kommet et stykke ut i September, tiden går fort. Vi har vært på Grong dyreklinikk og tatt bilder av leddene. Kaldahl sa det så bra ut, men man vet aldri før svaret kommer. Har fortsatt ikke fått regning for avlesning av bildene, så vi får nok smøre oss med tålmodighet. Jeg prøver å ikke tenke så mye på det.

 

Kairo ser veldig bra ut for tia og det hadde vært moro å stillt han på Mo i helga som kommer. Men jeg er fortsatt student og har studier den helga, så det får bli en annen gang. Vi trener litt lydighet og tar ei lita økt om dagen nå som han er i siget. Men jeg lurer på om jeg må finne på noe lurt eller ta pause fra øvelsen "på plass". Han kan det, men virker helt uforståelig til hele kommandoen.  Men han har en utrolig kjapp dekk og i dag har jeg trent litt på dekk og bli. Når jeg står passiv med ballen legger han seg lunkjapt ned. Så har jeg gått 5-6 skritt tilbake mens han lå, ventet noen sekunder og belønnet han for å bli liggende.  Jeg deler gjerne øvelser opp i mindre deløvelser og det ser ut til å funke greit. Han ligger der som et tent lys og nistirrer på meg.  Og siden det er snakk om innlæring varer bare øvelsen noen sekunder før belønningen kommer.

 

Båndtvangen er opphevet og det er fint å gå i skogen igjen.  Om ikke apelløvelsene sitter som et skudd, så er han utrolig lett å håndtere i "fri dressur". Sier jeg at han skal gå bak meg, så går han bak meg til jeg slipper han forbi. Og hvis han havner foran før jeg har sagt at det er greit, så stopper han foran meg og slipper meg forbi.  Jeg vet ikke helt hvordan jeg har klart det, men han er utrolig lydhør for det jeg sier. Nå på ettersommeren har skjæreungene fått opp farta på jaktlysta hans. De flakser inn i skogen og han etter.  Men det er ikke noe problem å kalle han tilbake. ( han får jo ikke tak i dem likevel..)

 

Han er inne i den andre kjønnsmodningsfasen og skal vel være litt "umulig" og jeg trodde faktisk vi ville få merke det mer enn første gangen Vi var jo forberedt på en litt tøffere tid men den har uteblitt så kanskje har vi gjort noe riktig. Iallefall er han like grei og omgjengelig som han alltid har vært. Det er oss han har fokus på, alt annet er veldig situasjonsbetinget men det virker ikke som det får særlig oppmerksomhet. Han har hatt lite miljøtrening med andre hunder i høst, og det er kanskje litt dumt i denne perioden, men samtidig kanskje veldig klokt. Han har jo aldri hatt noen negativ opplevelse verken som valp eller unghund med noen hunder uansett kjønn. Så han slipper liksom å måle seg med noen eller å bli satt på plass av en annen hannhund, og da er han kanskje like grei når dette er over. Jeg liker iallefall å tro det.

 

Alt i alt er livet bare fryd og gammen med Kairogutten. Han er nok hunden som har gitt meg troen tilbake på at jeg kan håndtere en schæferhund. Fordi han er omgjengelig og grei. Det eneste han kan stresse med,  er å få oss ut. Han elsker at vi er ute sammen med han. Og er det ikke værre enn det så...

 

Han er ikke to år enda, men er en utrolig grei hund å ha med å gjøre. Min trøst med de andre var at de ville roe seg når de ble voksen, og de gjorde de jo, men Kairo har bare vært helt utrolig fra dag en!  Liker

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Skriv en kommentar: (Klikk her)

123hjemmeside.no
Antall tegn tilbake: 160
OK Sender...

Tove | Svar 13.09.2013 01.01

Bra skrevet om vakker Kairo

Se alle kommentarer

| Svar

Nyeste kommentarer

28.06 | 12:28

God Sommer Heidi

...
20.09 | 18:32

Heia Jenta. Er inponert over "ståpå" viljen din. HAr aldri vært noen utstillingsmann, men skjønner at det er litt viktig for DEG. Lykke til videre.

...
29.07 | 13:26

Åsgeir har vært autorisert siden 1989 så han har noen års erfaring... Bertil har også holdt på i mange år.. og kanskje like viktig... begge er HUNDEFOLK!!

...
15.07 | 15:58

Så fin side du har! Humret godt av din beskrivelse av Sølen og takker gudene for at vi ikke tok helt livet av deg. :) :)

...
Du liker denne siden