Hverdagsbetraktninger

Schæferhunduka på Sølen

Ferien har starta og første uka gikk til  schæferhunduka på Sølen. Jeg hadde meldt oss på ferdselsprøvekurs og har i forkant trent inn de fleste øvelsene. Det var jeg hellig overbevist om helt til kurset starta og vi som første ekvipasje  stolt skulle demonstrere våre ferdigheter.

 

Jeg skal ikke rippe så dypt opp i det, men la meg si det slik, det funka ikke. Lineføring med tempoforandringer som jeg var SÅ kry for endelig å ha inne, liknet mest på et kappgangløp for folk med proteser og huder på rømmen.  I trygg forvisning om at resten av kurset kunne beskue den haltende ekvipasen, der hunden gikk med nesen i bakken og snuste på hver eneste løvetann og føreren  prøvde å holde kroppsdelene under kontroll og fatningen vel bevaret. Vi har vel allerede her avslørt at øvelsen bare såvidt er innlært og at jeg liknet mest på pinocchio og Kairo løven Simba. Neste gang det ble vår tur skulle vi trene på dekk. Vi har trent hjemme i hagen og jeg hadde en slags forståelse av at dekkøvelsen bare manglet  noen justeringer. Etter den mislykkede lineføringen så jeg optimistisk på å trene på en ny øvelse.

 

Etter å ha kommandert hunden i utgangstilling sa jeg <<DEKK>> hunden satt, jeg sa <<DEKK>> en gang til og hunden satt som en påle. Jeg angret på at jeg ikke hadde sagt<< SITT>>, da kunne jeg i det minste ha vist hvor flink Kairo er å sitte. Etter å ha gjentatt meg selv tre til fire ganger begynte instuktørene å lure på om hunden i det hele kunne dekke, hva kunne jeg si... Det ble etterhvert ganske åpenbart at vi lå langt unna å stille på prøve, så jeg bestemte meg for at jeg heller skulle prøve å få med meg noen gode tips til videre trening. Resten av dagen gikk til  lek,  Det kunne vi i det mindste. Kairo er jo vant til å løpe etter ball og ser på det som den jeveste belønningen. Men de viderekomne mener at lek bør foregå i nærheten av føreren, så da måtte jeg altså ned på bakken med kong/ball for å start kamplek med en 40 kg tung hund. Jeg skal ikke gå i detaljer med det skal sies at jeg måtte innta både smertestillende og antihistaminer da klokka endelig sa takk for seg og jeg kunne luske inn i det trygge forteltet, trekke ned myggnettingen og gleme hele greia. Den trykkede stemningen lå som et lavtrykk over hele Sølen den kvelden.

 

I den grad det kunne bli værre, så ble det det dagen etterpå. Da skulle jeg fortsette å kampe på treningsbanen, der et tyvetalls løpetisper hadde etterlatt sine dufter til stor forlystelse for hunder fra landet. Duften av kusjit er det eneste som har minnet om et våreventyrn  for Kairo. Prøv å løpe i knestående med en  ball  som du sleper etter deg, og en hund i enden av ballen, uten pust og med en rygg som truer med å knekke. Kairo har da andre ting å finne på enn å slepe sin gamle, stive mor rundt i "Red light district", hvem har med seg gamla på sjekking ?? Jeg kan bare tenke meg  hvilket syn jeg må ha vært. Hadde jeg turt å spørre ville jeg forsikret meg om at kurset inneha en hjertestarter, for jeg var nær ved å erklære meg selv klar for å dø opptil flere ganger.  Jeg peste så høyt at jeg nesten ikke klarte å snakke og hadde nok luft innabords til å forsyne et titalls sekkepiper med luft gjennom  hele symfoni nr. 9.

 

Utpå dagen løsnet det imidlertid, jeg fikk enda en ball å koordiniere, i tillegg til den ballen jeg allerede hadde, armer, bein og en hund. Nå insisterte jeg på å få kaste ballene. Vi forlot "Red Light District" fant oss nøytral grunn. Jeg kaster en ball og endelig våkner lynet fra Hedmarken, han var ikke tilå kjenne igjen. Nå byttet vi baller og jeg kunne med faglig forsvarlighet kalle det vi holdt på med for lek. Jeg tror nok Kairo skjønte at denne kampen kunne mor aldri vinne, så for å forhindre ekstra utgifter til gravstein, la Kairo aldri inn  femtegearet under denne kampleken.  

 

De to siste dagene brukte vi til å kaste ball, leke og få kontakt og plutselig kunne han vise at han faktisk også kunne noen øvelser. Øktene på tunet hadde ikke vært forgjeves likevel. Vi fikk på slutten av den siste dagen Kairo til å ha forventninger når han skulle trene. Fra å tro at treningsbanen er en ny spennende avis med flere bilag av særlig interesse, til å ha fokus på at nå skal vi faktisk gjøre noe sammen. Og om jeg ikke var nær døden ved flere anledninger allerede, kunne jeg dødd av stolthet da han viste en skikkelig pladask-dekk. 

 

Til slutt vil jeg bare takke mine instuktører Hilde, Sissel og Kai Arne kanskje mest for deres tålmodighet men også for masse hjelp, støtte, og ikke minst bevisstgjøring på hva som er min jobb som fører.  Å få skikk på rustne lydighetsferdigheter utfordret kanskje mine instruktører mer enn at Kairo satt når han skulle dekke og stakk når han skulle sitte. Å trene alene er ingen fordel, uvaner blir  fort vaner og noen vaner setter seg veldig godt. Jeg har at et flott uke med mange flotte mennesker. Vi hadde hver våre utfordringer men jeg tror alle fikk noe igjen for kurset.  To av oss valgte å ikke stille til prøve, de to andre stilte og så vidt jeg vet har de fått bestått. Kan hende det blir et kurs neste år også, om ikke annet enn så bare for å få gode treningstips å treffe hyggelige folk. Takker også Kjell Rundtom for fin deltakelse i de ulike ekvipasjene.  Og takk til alle instruktørene som selv hadde gått instruktørkurs og delte av sin kunnskap med oss.

 

Takk for denne gangen, nå er det hjem å trene, vi har et stykke arbeid foran oss. Det er et ordtak som heter at med mye selvtillit og lite kunnskap kommer du langt. Så det får bli motivasjonen tilå melde seg på nytt kurs neste år.

 

 

Skriv en kommentar: (Klikk her)

123hjemmeside.no
Antall tegn tilbake: 160
OK Sender...
Se alle kommentarer

| Svar

Nyeste kommentarer

28.06 | 12:28

God Sommer Heidi

...
20.09 | 18:32

Heia Jenta. Er inponert over "ståpå" viljen din. HAr aldri vært noen utstillingsmann, men skjønner at det er litt viktig for DEG. Lykke til videre.

...
29.07 | 13:26

Åsgeir har vært autorisert siden 1989 så han har noen års erfaring... Bertil har også holdt på i mange år.. og kanskje like viktig... begge er HUNDEFOLK!!

...
15.07 | 15:58

Så fin side du har! Humret godt av din beskrivelse av Sølen og takker gudene for at vi ikke tok helt livet av deg. :) :)

...
Du liker denne siden