Hverdagsbetraktninger

Sommeren 2016, på latsiden.

Da er sommeren 2016 snart midtveis og vi har ikke drevet det til noe stort. Men vi har vært på et RIK sporkurs i avd. Nordenfjeldske, noe som ble en aldri så liten opptur. Kairo viser både konsentrasjon og fremdrift i sporet og han avanserte fort. Utstilling har vi ikke deltatt på siden i april og der har nok motivasjonen dalt en god del dette året. Jeg hadde forsiktig flørtet med tanken på å prøve han på en NKK utstilling på Leangen i Trondheim, helt til jeg så at søknadsfristen var ute. Nå vet jeg ikke om det blir flere utstillinger i år.

Men det skjer andre ting sånn i det små og noen ting i det skulte som jeg må få komme tilbake til. For å ta det første, så er det planlagt en treningshelg i midten av august, men gamle treningsvenner og det gleder jeg meg veldig til. Nå kolliderer det med den eneste utstillingen jeg kunne tenkt meg i sommer i avd Hedmark. Men nå gjør ikke Kairo det så bra hos dommer Morten Nilsen, så vi går kanskje ikke glipp av så mye likevel. Imidlertid kolliderer det med innføringskurs i RRP/RSP hos Nordenfjeldske og det er verre, men noen ganger får man bare prioritere, man kan ikke være over alt

På hjemmefronten og i det daglige kan jeg ikke få fullrost hunden min Latgodt nok. Vi har en eiendom på ca to mål og han har løpt ute på eiendommen uten å være i bånd eller stått i hundegård. Han har ingen behov for å dra noen andre steder. Det har han egentlig aldri hatt men noen ganger har nysgjerrigheten på hvem som gikk på veien tatt noe overhånd, men det er det ikke lenger. Han kan finne på å ta en avstikker til nabotispa, for å sjekke om hun er langt unna løpetid, men han kommer tilbake så fort jeg roper på han. PÅ fine dager er vi ofte ute hele dagen og han er sammen med oss. Nå bor vi riktig nok landlig til, men vi har både to og firebeinte naboer, men han trives best sammen med oss og har ikke behov for og utforske så mye lengre.

Vi trener en del lydighet med det går av og til helt i stå, spesielt når jeg ikke får han til å ligge i ro særlig lenge. Går jeg for langt unna, kommer han etter. Noen ganger går det kjempebra. Andre ganger helt ræva. Det betyr i alle fall at han ikke har lært seg ”ligg” og ”bli”, til tross for at vi har trent på det i årevis. Nå kan jeg gjøre to ting: enten bare gi opp og tilegne han tittelen ”Gårdshund” eller melde han på den ene etter den andre ferdselsprøven og se på det som trening. Jeg må innrømme at det første mer og mer frister mest. Meeeeen. Så er det det at jeg føler det blir en slags fallitterklæring til meg selv og jeg er liksom ikke den som går fallitt. Jeg har hatt hunder med så mange utfordringer og likevel klart å gjøre det beste ut av det, så jeg må nok prøve litt til.

Nå skal vi nyte sommeren, bruke ferien til å trene, så håper vi på noen gyldne øyeblikk utover høsten.

Skriv en kommentar: (Klikk her)

123hjemmeside.no
Antall tegn tilbake: 160
OK Sender...
Se alle kommentarer

| Svar

Nyeste kommentarer

28.06 | 12:28

God Sommer Heidi

...
20.09 | 18:32

Heia Jenta. Er inponert over "ståpå" viljen din. HAr aldri vært noen utstillingsmann, men skjønner at det er litt viktig for DEG. Lykke til videre.

...
29.07 | 13:26

Åsgeir har vært autorisert siden 1989 så han har noen års erfaring... Bertil har også holdt på i mange år.. og kanskje like viktig... begge er HUNDEFOLK!!

...
15.07 | 15:58

Så fin side du har! Humret godt av din beskrivelse av Sølen og takker gudene for at vi ikke tok helt livet av deg. :) :)

...
Du liker denne siden