Hverdagsbetraktninger

Kairo, 3 mnd.


Da har Kairo passert 12 uker. Tiden går utrolig fort. Jeg ser han vokser for hver dag. Den ene dagen har han liten kropp og lange ben. Neste dag er hodet stort, og neste dag igjen er han lang i kroppen. Begge ørene er godt oppe. Det ene har vært oppe siden vi hentet han, og nå begynner det andre også å reise seg. Han har mistet noe av valpedunet på ryggen og ser litt artig ut med stri pels oppå og strittende valpepels sim stikker rett ut på sia.


Han er nå skikkelig husvarm og rampestrekene kommer i tur og orden. Han er inne i sin biteperiode og skal bite på alt og alle. Tennene er sylkvasse, så spesielt godt er det ikke. Mor har ganske lav toleransegrense når det gjelder biting, så det får han ikke lov til.  Han har også hatt en ganske intens oral periode, der alt skal puttes i munnen og smakes på. Kull og sement har vært blant favorittene. Men det har gitt seg nå, heldigvis.


Han er framdeles mor sin kosegutt, og elsker å ligge i sofaen når mor sitter der. Om natta sover han i egen seng på soverommet vårt. Han er rolig og sover hele natta. Han er blitt stuerein og går nå til døra og piper når han vil gjøre fra seg.  Han er fin i møte med andre hunder og dyr. Små hunder virker det som han er litt redd. Første gangen løp han under bilen og nektet å komme frem før uvesenet hadde fjernet seg. Andre gangen ignorerte han hunden fullstendig. Hmm...... Lurer på om det er noe som vedvarer ? Så har vi Yrja da, som oppdrar han litt når hun er her, og hun tåler ikke for mye tull, men han elsker henne for det.


Vi har vært på hytta og der stortrivdes han. Det var rart å se. Nye omgivelser virket ikke som å hefte det grann. Han løp rundt hytta og jagde sommerfugler, badet i vannet. Han til og med hoppet i fra båten og rett ut i vannet og la på svøm mot land. Men det var jo et stykke dit, så jeg fikk fisket han opp i båten igjen. Så nå vet jeg det. Han er ikke redd for å hoppe... 


I går hadde vi By-trening. Det gikk helt fint, men jeg skulle ønske vi møtte noen hunder. Møtesituasjoner i bånd sleit jeg veldeig med Enyo, så jeg håper det går greit med Kairo. 


Som brukshund tror jeg spor blir noe han kan utmerke seg i. Han er kjempeflink i nesearbeid. På turer følger han gjerne sporet tilbake. Jeg pleier å kaste pølsebiter på plenen, eller legge den i et spor. Han finner hver eneste bit og jobber konsentrert og rolig. Vi har ikke begynt å trene mye på lydighet enda, men han kan sitte og nå øver vi på dekken. Han skjønner fort, men glemmer i samme farta. Men det vil vel komme etterhvert.

 

Han er nok mye mor sin gutt, for jeg er den han hører på. og kommer til.  Andre får han ikke til seg hvis han har bestemt seg. Men på min lyse "Kairo" eller "kommekom" kommer han som ei pil. Enda......


Han har noen likheter med Enyo, som ikke bare er rasetypiske, men som bekrefter slektskapet. Det er godt for meg å se, men han er nok en helt annen hund så det blir spennende å se hvordan han utvikler seg videre. 

Valper er skjønne, men jaggu er det godt når de er blitt voksne og har tilpasset seg mer. Å være valpemor kan være strevsomt, men kos likevel.

Skriv en kommentar: (Klikk her)

123hjemmeside.no
Antall tegn tilbake: 160
OK Sender...
Se alle kommentarer

| Svar

Nyeste kommentarer

28.06 | 12:28

God Sommer Heidi

...
20.09 | 18:32

Heia Jenta. Er inponert over "ståpå" viljen din. HAr aldri vært noen utstillingsmann, men skjønner at det er litt viktig for DEG. Lykke til videre.

...
29.07 | 13:26

Åsgeir har vært autorisert siden 1989 så han har noen års erfaring... Bertil har også holdt på i mange år.. og kanskje like viktig... begge er HUNDEFOLK!!

...
15.07 | 15:58

Så fin side du har! Humret godt av din beskrivelse av Sølen og takker gudene for at vi ikke tok helt livet av deg. :) :)

...
Du liker denne siden