Hverdagsbetraktninger

Betydningen av støtte.

 

Jeg har tenkt litt på hvordan jeg skal skrive dette innlegget og om jeg skal skrive det i det hele tatt men jeg velger å stupe i det. Dette innlegget er ikke et frustrasjonsinnlegg fordi hunden min ikke gjør som jeg har tenkt, for det gjør han stort sett. I hverdagen og sammen med andre hunder - og folk fungerer Kairo akkurat som han skal. Men det er noen situasjoner han ikke liker seg i, som nok skyldes dårlige erfaringer pluss, pluss. Noen mener det er uoppretterlig, det mener ikke jeg. Men man må kanskje be noen om hjelp og det er nettopp det jeg vil skrive om i dag. Jeg er ikke den eneste som får utfordringer i hundeholdet mitt, det er levende vesener vi holder på med, men jeg kjenner ikke så mange som snakker om det. Å bortplassere hunden for å begynne på nytt med ny valp er ikke aktuelt. Kognitivt er hunder enkle sjeler, atferden formes i stor grad av erfaring og opplevelser. Negative opplevelser kan gi negative reaksjoner i visse settinger, positive opplevelser gir positive reaksjoner.  Problemet oppstår når det blir et mønster og da må man kanskje be noen om hjelp for å løse det. Jeg har vært heldig og fått hjelp når jeg har bedt om det. Jeg skrivel "heldig" fordi det er slett ingen selvfølge. Jeg har truffet på mennesker som ser muligheter og gir håp og det er utrolig viktig for ikke å gi opp. For man KAN rote det skikkelig til på egen hånd og da er det viktig å ha noen som korrigerer og støtter. Jeg elsker sånne mennesker! Mennesker som sier: "Dette fikser vi, jeg/ vi skal hjelpe deg"  Bare det i seg selv gir det lille puffet man trenger til å signalisere til hunden sin at nå kompis, nå skal vi løse dette. Tenk på hvor viktig det er for hunden, den leser oss jo som en åpen bok. Henger vi med hodet og gir opp alt, så er jeg sikker på at hunden tror dens siste time er kommet. ( for noen hunder er den kanskje det...).

 

Det meste har en forklaring, og noen ganger kan problemet ligge i hodet på eieren og ikke i hodet på hunden. Det er nok den største utfordringen JEG har, og da bude det være mulig å gjøre noe med det.  Jeg har på ingen måte noen problemhund, men JEG har noen utfordringer jeg må jobbe med, og det er ikke vanskelige greier. Mye handler om å finne noen å trene sammen med og bli tydelig på hva jeg forventer, og gi Kairo noen positive opplevelser i de situasjonene han ikke liker seg i. Jeg har ikke et hundeproblem, jeg har et Heidiproblem, og noen er så rettskaffen at de tar meg til side og forteller meg det. Så tusen takk, uten råd og veiledning ville jeg gitt opp, uten støtte ville motivasjonen forsvinne og uten troen på at det meste kan løses ville jeg ikke sett muligheten. Betydningen av støtte kan være avgjørende mange ganger. Noen som forteller deg at det ikke er noen grunn til å gi opp. Så dette er en STOR TAKK til mine støttespillere, og til de som har kunnskap nok til å veilede meg og vilje nok til å hjelpe. Jeg gir ikke opp. Ha en strålende pinsehelg og Lykke til, alle som skal noe. 

 

Ja.... det var vel egentlig bare det jeg ville si Whow

 

 

Skriv en kommentar: (Klikk her)

123hjemmeside.no
Antall tegn tilbake: 160
OK Sender...
Se alle kommentarer

| Svar

Nyeste kommentarer

28.06 | 12:28

God Sommer Heidi

...
20.09 | 18:32

Heia Jenta. Er inponert over "ståpå" viljen din. HAr aldri vært noen utstillingsmann, men skjønner at det er litt viktig for DEG. Lykke til videre.

...
29.07 | 13:26

Åsgeir har vært autorisert siden 1989 så han har noen års erfaring... Bertil har også holdt på i mange år.. og kanskje like viktig... begge er HUNDEFOLK!!

...
15.07 | 15:58

Så fin side du har! Humret godt av din beskrivelse av Sølen og takker gudene for at vi ikke tok helt livet av deg. :) :)

...
Du liker denne siden