Hverdagsbetraktninger

Skal jeg le eller gråte

 

Ja, det er det store spørsmålet. Vi har tatt sommerferie og jeg tror ikke vi blir å gjøre noe som helst i sommer. Motivasjonen er på utsiden av bunnen på flaska for å si det sånn. På få dager har jeg tilbakelagt halve landet tur retur, og det slo meg at jeg er rimelig god på bilkjøring til å være ei halvgammel kjærring med kroppen i fritt forfall. Jau.... jeg kan kjøre fort, jeg tar kjappe forbikjøringer og er uredd, såpass uredd at jeg pådro meg ei fartsbot på 3700 penger som ligger og venter på å ta et javs inn i skattepengebunken min. Hva har dette med hund å gjøre spør du. Absolutt ingen ting, det har å gjøre med hva jeg er god på og ikke. Når det gjelder hund så syns jeg for øyeblikket at jeg ikke er god i det hele tatt.

 

Uansett hva jeg forsøker meg på, så ender det med fiasko rett i kålåkern. (Fiasko i kålåkern, er når det blir værre enn å tråkke i salaten). Det er ikke hunden det er noe gærnt med, selv om noen kanskje tror det. Det er kanskje ikke så rart når hunden i full offentlighet foran skrekkslagne tilskuere ber nærgående peroner reise handfloks til helvete. Etter sjokket kommer spekulasjonene, " kanskje det er noe på linjene" Ja, kanskje det! Et ekstra kromosom som har lagt seg som en sensor  i DNA rekka og varsler FARE NÆRMER SEG, AKSJONER NÅ ELLER DØ! Hvorpå hunden selvfølgelig aksjonerer, hvem ville ikke det for å redde livet?


Men, det er nok ikke helt sånn det er. Det har nok mer med hundeføreren å gjøre, for her mangler det både ekstra kromosoner og muligens også noe mer, men om det er genetisk er usikkert, jeg får det bare ikke til. Kanskje det blir bedre hvis jeg trener mer tenker jeg og trener mer men.... Eva kom ikke alene til paradis, og det gjør neppe jeg heller. Så nå står jeg foran "perleporten" og vurderer om jeg skal anstrenge meg for å komme inn, eller kjøpe meg en trailer, la hunden få passasjersetet og "hit the road". Ja siden jeg er så god på å kjøre bil altså, for DET kan jeg.

 

Jeg trenger kanskje ikke å kjøpe meg trailer, jeg har jo bobilen som jeg fikk av faren min fordi han syntes at jeg blant mine brødre, var den eneste som kunne kjøre den. Så da siste "Hundesport" kom i posten gikk det rett i søppla. I stedet tok jeg på meg solbriller, sandaler og capsen der det står "Bûrstner", kjørte avgårde med hunden i baksetet på bobilen.  Ferden gikk til bladkiosken der jeg kjøpte bladet BOBIL OG CARAVAN. Fantastisk blad, men det hjalp ikke på noe. Bilene i bladet var både mer glamorøse og innholdsrike enn min noe slitne modell fra nitten pil og bue. Men den gir absulutt lastebilfølelsen, så...

 

Tilbake på sosiale medier bombarderes jeg med  stolte statusoppdateringer fra lykkelige hundevenner. Pluto har bestått.... Fia fikk.... Ja, jeg vet, man skal glede seg over andres framgang. Jeg gjør jo det og trykker "liker" her og der, men desverre så klarer jeg ikke helt å holde tritt med jubelbrølet, så det blir ikke noe sprett på champagneflaska herfra. Som sagt jeg ligger på utsiden av bunnen og det skal noe til før jeg  klarer å følge boblene over flasketuten i ren ekstase. Det svinger jo her i livet, det har vel alle som vil være aktiv med hund erfart, og den ene dagen har jeg en plan klar, for neste dag  kaste et ekstra blikk på bobilen og Caravanbladet som ligger der og lokker med herlige feriemål. 

 

Her om dagen delte jeg en flaske champagne med min barndomsvenninne og både fortiden og framtiden virket tilforlaterlig rosa etter bare et par glass. Det burde kanskje bli min neste strategi når jeg skal prestere noe, et par bobler fra eller til, hvem merker det liksom, siden både JEG og hunden min antar at vi blir skutt og sendt til de evige jaktmarker, hvis vi nærmer oss en dommer på mer enn 4 meter. Det handler om det også, så i stedet for å trene hund, kanskje jeg skal trene meg selv. Alt går så knirkefritt hjemme i hagen, hunden gjør det den skal (noen ganger...), og jeg blir overbevist. Så ankommer vi "slagmarken" med tilskuere og fandens oldemor og hodet mitt går i svart! På et hundredels sekund forvandles jeg til et skrekkslagent romvesen fra en annen galaxe med alvorlig psykisk lidelse, og Kairo blir hunden fra helvete. Radarparet fra Bergheim, den koselige gården der alt er så idyllisk. Det er IKKE ironi, for hjemme hersker intet annet enn fred og fordragelighet. Hunden tusler lykkelig rundt på eiendommen, veksler mellom å rulle seg i duggvått gress og å lukte på blomstene mens eieren ser på med stolthet, kjærlighet og svulmende hjerte, akkurat som i eventyret. Og sånn er det, innenfor comfortsonen har jeg en hund som følger meg som en skygge så tett at jeg av og til snubler i han. Utenfor sonen føler han sikkert at han må beskytte både seg selv og føreren, siden føreren har havnet i en komalignende tilstand og virker å være utenfor radaren.

 

 Vel folkens dette er et hjertesukk fra Reaktor 5 i Trøndelag, i det Juni er i ferd med å regne vekk og Juli står for tur med ferie og rolige dager. Det kan jo virke som ren medisin mot mørke tanker og oppgitthet. Til slutt vil jeg gjøre en ting klart. Jeg er fortsatt veldig fornøyd og stolt over hunden min. I hverdagen har jeg den beste hunden jeg noen gang kunne hatt, og takk og pris for det. Det gjør hundelivet veldig takknemlig. Og når sant skal sies så er det jo flest hverdager tross alt.

Så vil jeg, selv om.... ønske alle som skal delta på noe, masse lykke til! Gå for det beste.

 

GOD SOMMER

Skriv en kommentar: (Klikk her)

123hjemmeside.no
Antall tegn tilbake: 160
OK Sender...

Hans Petter | Svar 28.06.2017 12.28

God Sommer Heidi

Se alle kommentarer

| Svar

Nyeste kommentarer

28.06 | 12:28

God Sommer Heidi

...
20.09 | 18:32

Heia Jenta. Er inponert over "ståpå" viljen din. HAr aldri vært noen utstillingsmann, men skjønner at det er litt viktig for DEG. Lykke til videre.

...
29.07 | 13:26

Åsgeir har vært autorisert siden 1989 så han har noen års erfaring... Bertil har også holdt på i mange år.. og kanskje like viktig... begge er HUNDEFOLK!!

...
15.07 | 15:58

Så fin side du har! Humret godt av din beskrivelse av Sølen og takker gudene for at vi ikke tok helt livet av deg. :) :)

...
Du liker denne siden